Aktiviteter

Foredragsholder Arne Karlsen

Årets siste temamøte på Hjemmefrontmuseet ble et spennende innblikk i Norges eneste Dakota DC 3.

Arne Karlsen fra Sandefjord er en av entusiastene som har klart å få tak i og bygget opp et historisk fly som kan brukes.

Det er nå en stiftelse som står som eier av flyet, og det har son faste plass i en hangar på Torp Flyplass i Sandefjord.

Flyet har en broket og interessant historie. Douglas er et kjent navn i flyverden, og han utviklet og lagde et torpedofly. Horten tok kontakt og de kjøpte et fly. Horten lagde motor til torpedoene til flyet som i utgangspunktet var for tunge.

Flyet som Douglas utviklet var laget i tre, men da dette styrtet ble det utviklet et i helmetall/aluminium.

American Airlines ønsket flyet, og Douglas aksepterte dette fordi de tok alle kostnadene med utviklingen av flyet. Motorene på flyet var små fram til 30-årene, men etter hvertd fikk de en motor på 1200 hk.

Dakotaen var velutviklet med et støynivå som kan sammenlignes med moderne fly.

Det var helmetall i flyet med unntak av rorene. Her ble det brukt en duk for å redusere/fjerne vibrasjoner.

Flyet i Sandefjord ble bygd i 1942, og det ble produsert 10500 i USA. Senere ble de også produsert i Russland og Japan på lisens.

Flyene kom til England i 1943 og ble i hovedsak brukt som fallskjermfly.

 

Flyene ble solgt ut etter krigen, og Finnland kjøpte 8-10 stk. som Finnair brukte fram til 1966-67.

Fire venner ville kjøpte et fly og fikk tillatelse/aksept for det. Kravet fra selgerne var bare at de måtte kjøpe to. De fire vennene kjøpte begge flyene med lånte penger og gikk til luftfartsmyndighetene for å få tillatelse til å fly til Torp.

Dette var ikke enkelt, men med bruk av diverse muligheter, som for eksempel å merke flyet som amerikansk med en engelsk pilot med amerikanske papirer, kom det omsider til Sandefjord og Torp.

Kvaret fra myndighetene i Norge om dokumentasjon og papirer var heller ikke enkelt, men det løste seg imidlertid ved at Teknisk Museum tok vare på alt av bøker og dokumenter.

I 1986 gikk flyet på vingene og er godkjent for 32 passasjerer. Hver enkelt passasjer må imidlertid undertegne en ansvarsfraskrivelse for å kunne bli med.

Flyet bruker 350 liter drivstoff i timen, så det koster å drive.

Vingene må av hvert 12. år for overhaling, og dette koster 750.000. Stiftelse søkte Kulturrådet om bevilgning, og til alles overraskelse fikk de dette under forutsetning av at flyet ble merket med ”Kulturrådet”.

Karlsen mente man måtte være både idiot og ha svekkede sjelsevner for å gi seg i kast med det prosjektet di gjorde for å få flyet til Norge og i stand til å fly, men de er veldig fornøyd med resultatet.

Flyet har vært i drift i 40000 timer, men vil i hvert fall kunne gå opp til 80000 timer, så det har fortsatt et langt liv i vente.

 

Det var en meget interessant kveld med en foredragsholder som kunne sin lekse på historisk og teknisk.

 

 

Tid: Onsdag 21. november kl. 18.3 

Historien om Norges eneste Dakota DC3

Dakotaen eies i dag av Stiftelsen Dakota Norway 

Arne Karlsen fra Sandefjord kommer og forteller

 

Maskinen som Stiftelsen Dakota Norway eier og flyr, ble satt i tjeneste hos US Army Air Force i 1943, og ble brukt under krigshandlingene i Europa. I 1948 ble flyet kjøpt av den finske staten og gikk på flyselskapet Finnairs ruter helt frem til 1969. Etter det ble flyet overtatt av det finske flyvåpen, og president Urho Kekkonen brukte denne maskinen som sitt representasjonsfly i mange år.[1]
Thore Virik fra Sandefjord og Arne Karlsen fra Stokke kjøpte Dakotaen fra det finske flyvåpen i 1985. Siden august 1986 har den fløyet i Norge med kjennetegn LN-WND. Samlet har flyet logget 39 112 flytimer pr. august 2009, noe som tilsvarer fire og et halvt år på vingene. Flyet har 19 passasjerseter og flys til enhver tid av profesjonelle flykapteiner. Basen er Torp flyplass ved Sandefjord

 

                                                                   

På det siste temamøtet på Hjemmefrontmuseet var følgende tema.

Forsvarssektorens satsing på romvirksomhet, hvorfor og hvordan?

Stig Nilsson, tidligere jagerflyger med forskjellige stabsstillinger i forsvaret med en stilling nå som prosjektleder i Forsvardepartementet om program Space og det ytre rom var foredragsholder.

Programmet har navnet Space, og for oss kunne det virke som noe fjernt.

Han tok oss imidlertid raskt inn i temaet, og han bekreftet for oss at framtiden var nærmere enn vi hadde en oppfatning om. Han gikk litt tilbake i historien for norsk forsvarspolitikk hvor bygging av allianser var viktig.

Utviklingstrekkene mellom 1991 – 2016 hav vært påvirket av oppløsning av Sovjet, og en veksling mellom fokus på invasjonsforsvar, innsatsforsvar og nå tilbake til fokus på nasjonale behov.

Verden har utviklet seg, og i dag er det ikke bare forsvarsmateriell, men også mye sivilt utstyr/tenkning i forsvaret. Det har vært en utrolig rask utvikling a v teknologi samtidig som klimautviklingen påvirker aktivitetene.

Nasjonal sikkerhet er ikke bare avhengig av militær aktivitet, og her har utviklingen også gått i retning av privatisering.

Sivile driver også satellitter rent forretningsmessig, men disse kan også brukes i forsvarssammenheng.

Her er det nok å se for seg fotoovervåking som foregår i dag. Mange av oss bruker for eksempel Google Maps uten at vi tenker på hva som er bakgrunnen.

Hva skjer hvis satellittene blir satt ut av funksjon?

Alt sivilt og forsvarsmessige utstyr og anlegg vil kunne bli att ut av funksjon. Strømforsyning vil bli lammet med alt dette innebærer. Vi ville bli nærmest maktesløse.

Hva gjør så Norge i denne sammenheng?

Vi har i dag fire satellitter i drift, og disse brukes til posisjonering av skip.  Målet er at Norge skal bli en ledende romnasjon i Arktis.

Aktivitetene er avhengig av styring via GPS, og alle nasjoner har i utgangspunktet sitt eget system. Ting blir mer og mer avhengig av styring, og vi må ha egne resurser for ikke å bli avhengig av andre.

Det er en klassisk felle i Forsvaret at man snakker mest om egen forsvarsgrens betydning, men dette bidrar ikke nødvendigvis til det beste forsvaret. Det beste forsvar får vi om alle fem områder samarbeider. Space er et viktig område her.

Nilsson tok oss inn i satellittenes verden med å vise oss bilder og virkeområder på de forskjellige banene til satellittene. Internasjonalt samarbeide innen for forskning må fungere for at dette skal fungere.

Svalbard er viktig når det gjelder mottak av signaler fra satellittene.

Han gikk avslutningsvis inn i et åpent bilde på nettet og viste oss aktivitetene i rommet. Nærmere 2000 aktive satellitter er i bane hvorav noen har styringssystemer, og kollisjonsfaren øker etter hvert.

Det ble en meget interessant kveld på Hjemmefrontmuseet, og møtedeltagerne har nok en mer forståelse av Space og aktivitetene i det fjerne enn hva vi hadde ved møtets begynnelse.  En meget  informativ kveld.

 

          Tirsdag 23. oktober kl. 18.30

      Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

Stig Nilsson

Jagerflyger i Luftforsvaret fra 1985 til 2005

Stabsstillinger i Luftforsvaret 2005-2014

Leder Forsvarets satsning på romvirksomhet – program Space i Forsvarsdepartementet

Tema

Forsvarssektorens satsing på romvirksomhet, hvorfor og hvordan

                                                    

              Fremtiden er her

           Space er det femte domene i et femte generasjons forsvar.

 

​Helt siden Gagarin, Armstrong og Aldrin har verdensrommet «Space» vært assosiert med fantasifulle futuristiske fremtidsvisjoner. Pink Floyds space-rock, og albumet «The dark side of the moon» er bare ett av mange eksempler på musikkens fasinasjon for space.
I dag er situasjonen annerledes. Stormaktenes satsing i rommet har resultert i at samfunnet, og også Forsvaret, i dag er avhengig av spacekapasiteter og, -tjenester.
                      Det som en gang var en fjern fremtid, er her nå!
Stig Nilsson som leder av avdelingen som jobber med utfordringene vil fortelle oss hva framtiden vil kunne bringe.

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

                                                           Styret og arrangementskomiteen

 

 

 

 

                           

Armand Trønnes                                                               Thorleif Andersen

                    Temamøte:

Hemmelige agenter fra Sarpsborg arrestert i Stockholm

Tid: Tirsdag 25. september kl. 18.30

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

                                                                                     

Jan Solberg

395 nordmenn ble arrestert av det svenske sikkerhetspolitiet under krigen.

Armand Trønnes og Jan Solbergs far Thorleif Andersen fikk begge seks måneders fengsel og fire måneder streng internering.

Andersen og Trønnes ble britiske SOE-agenter i en tidlig fase av krigen. De traff hverandre i Stockholm i begynnelsen av mai 1940. Derfra gjennomførte de et krigstokt i Nordland sammen med flere frivillige norske og svenske. Det sa de selvfølgelig ja til.

Da de kom tilbake til Sverige fikk de kontakter i den britiske legasjonen med spørsmål og de kunne tenke seg å å være med på en aksjon i Norge.

De kom etter hvert til Skottland med Kompani Linge og gjennomførte ny trening i sabotasje og hemmelige tjenester. Armand Trønnes var med på sprenging av Arendal Smelteverk og Thorleif Andersen ledet en fallskjermgjeng i Åseral i Vest-Agder.

Jan Solberg kommer og forteller en spennende historie om de to sarpingene som gjorde en formidabel innsats under krigen.

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

 

President i Norges Forsvarsforening
                 Lars Myraune.
Fra krig i 1940 til dagens utfordringer.

På det siste temamøtet for våren hadde vi besøk av Lars Myraune, President i Norges Forsvarsforening. Han hadde valgt interessante temaer som berørt alt fra 1940 og fram til dagens og framtidens utfordringer.

Før han slapp til holdt Gøran Faugli en kort minnetale over Leif Torp som var gått av tiden.

Han var en av ildsjelene som var med å start oppbyggingen av Hjemmefrontmuseet og ble også en av de første æresmedlemmene i museet. Talen ble etterfulgt av et minutts stillhet.

Myraune startet sitt foredrag med å berømme Hjemmefrontmuseet, noe av det fineste av sitt slag han hadde sett i Norge.

Han henviste til Platon som mente at krig var en nødvendighet for å utvikle samfunnet. Så stilte han spørsmålet hvorfor tyskerne gikk til angrep. Norge var naive fordi vi ikke hadde skjønt hvor viktig kysten var i en strategisk sammenheng. Det var et kappløp om hvem som skulle ta den. De ville komme England i forkjøpte. Forsvarviljen i Norge var god, men det materiellet vi hadde var i dårlig forfatning.

I dag er verden helt annerledes. Våpen og teknologi har utviklet seg voldsomt og det påvirker krigsaktiviteter og konflikter.

Hva slags konflikter har vi ? Det er ikke Russland mot Finnmark – det tør de ikke på grunn av Nato. Trump har jo også forandret oppfatning om Nato.

I 1989 – 1990 hadde Sovjet konkrete planer om å gå inn i vesteuropa, men skjønte at dette ikke ville gå.

I dag er kommunikasjon og propaganda viktig, og her er Russland utrolig dyktige. Norge er utsatt for cyberkrig, og internt i Russland er det viktig å påvirke opinionen og befolkningen. På et museum i Murmansk fortalte en av møtedeltagerne at det kom helt klart fram at Svalbard var russisk. Her kan det skje noe i framtiden.

Myraune gjennomgikk forsvarssjefens ønsker til budsjett for forsvaret, Han berørte alle våpengrener og hva resultatet ble. Det er tydelig at forsvarforeningen også har påvirkning.

For Østfolds del nente han økt aktivitet på Rygge.

En interessant kveld på Hjemmefrontmuseet.

 

 

 

 

Engasjert trøgsting på Hjemmefrontmuseet.

 

Harder Sandvik

Harder Sandvik fra Trøgstad holdt et engasjert og engasjerende foredrag på Hjemmefrontmuseet med utgangspunkt i boka han har skrevet ”Nei, vi ga oss ikke”.

Temaene var Jødenes vonde skjebne, Flyktningtrafikken og Feldmannsaken.

Det var rundt 2100 jøder i Norge den 9. april 1940, og de følte nok relativt liten frykt for det som skulle komme, men allerede i mai ble jødene fratatt radio, det ble beslaglagt eiendommer og innført yrkesforbud. Det var enkeltarrestasjoner allerede i 1940 og i 1941 der jøder i Nord-Norge ble arrestert. Tyskerne begynte å registrere jødene og stemplet en stor J i passene deres i 1942. Registrene ble nærmest brukt som folkeregister som var hjelpemiddelet da jødene  ble hentet for å bli sendt til Tyskland på høsten. Skipet Donau ble brukt til masseutsendelse og jødene ble sendt til Auschwitz. Jøder fra Trøndelag ble sendt til Oslo med tog og opplevde det vel som et hell at de kom til Oslo for sent til å bli sendt med båten.

Flyktningtrafikken i Indre Østfold var stor, og det var mange aktive grenseloser i Trøgstad. Det var 10 – 12 forskjellige ruter, og til sammen regnes det med at rundt 6000 flyktinger passerte gjennom Trøgstad i løpet av krigen. Det begynte allerede i 1940, men trafikken var på sitt høyeste i 1942 – 44. De fleste kom fra Oslo og det var alltid et hastverk fordi det var personer som var etterlyst av tyskerne for illegalt arbeide. Blant disse var det også mange jøder. En av rutene ble kalt Kommunistruta fordi den ble administrert av folk i Oslo som var knyttet til den kommunistiske motstandsbevegelsen. Denne ruta opererte lite med kjøretøy og klarte seg derfor gjennom hele okkupasjonen. I Trøgstad var det rundt 50 mann som opererte som loser, men det var risikofylt. Hele 23 ble arrestert og satt inn på Grini. Fem ble sendt til Sachsenhaussen.

Feldmannsaken er en følsom sak og diskuteres fortsatt. Rachel og Jacob Feldmann drev 2 forretninger i Oslo, men forholdene gjorde det nødvendig å flykte 23. oktober. De tok buss fra Ankertorget og kom seg til gården Løvestad i Båstad. De visste at de kunne få hjelp derfra. Imidlertid var det fullt oppstyr i Trøgstad fordi Gestapo og norsk grensepoliti var på jakt etter Karsten Løvestad, som var grenselos. Dermed var Løvestad kanskje ett av de verste stedene ekteparet Feldmann kunne besøke. De ble i all hast brakt videre fra Båstad til husmannsplassen Skarpsno litt syd for Trøgstad kirke. Her var det meningen at losene Peder Pedersen, som bodde på Skarpsno, og Karsten Løvestads bror, Haakon, skulle ta ekteparet videre til Sverige, slik de hadde gjort mange ganger tidligere med andre flyktninger. Det var i siste liten de fikk ekteparet Feldmann vekk fra Løvestad. Ikke mange timene senere ble hele gården endevendt av tyske og norske gestapister. Også mange andre gårder i Båstad ble utsatt for razzia. Det var satt opp veisperringer i hele Trøgstad og mange andre steder i Indre Østfold.

Dette var 4 måneder etter at tyskerne drev represalier i Telavåg, der resultatet til slutt ble at 72 døde i Sahsenhausen konsentrasjonsleir og 18 ble skutt i Trandumskogen fordi en flyktingeorganisasjon i bygda ble oppdaget og rullet opp. I Trøgstad var man nå redde for at noe liknende kunne skje. Det var livsfarlig å ta flyktningene etter vei. Sperringer overalt. Peder Pedersen tok en tur til Nittedal på et Milorgmøte og fikk med seg instruksjoner om at Haakon Løvestad og Peder ikke kunne ta noen sjanser med Feldmann som kunne avsløre flyktingeapparatet i Trøgstad. Haakon og Peder drøftet seg i mellom i 3 døgn hva de skulle gjøre med Rachel og Jacob Feldmann. Begge jødene var svært korpulente og Jacob hadde en klumpfot som gjorde det vanskelig for ham å bevege seg i skogslende. Begge kranglet seg i mellom hele tiden og var svært engstelige. Rachel var nærmest hysterisk og skrek mye. Om kvelden 26. oktober hadde guttene bestemt seg. De klarte ikke å se noen mulighet til å få ekteparet over til Sverige uten å bli tatt. Dette ville være skjebnesvangert for resten av flyktningorganisasjonen, som dermed kunne bli avslørt. Neste morgen tok de Rachel og Jacob Feldmann med seg til Skrikerudtjern og tok livet av dem. Tok fra dem verdisakene, deriblant 12.000 kroner, et gullur og noen av Rachels smykker. To verdifulle ringer på Rachels fingre tok de ikke med seg. De senket likene i Skrikerudtjern, forlot stedet og brente papirene de hadde tatt. Haakon ble boende et par døgn i ei barhytte mens Peder gikk hjem til Skaprsno. Haakon tok seg deretter over til Sverige. Peder ble tidlig i 1943 arrestert og sendt til Sachsenhausen i Tyskland. Ingen av guttene kom hjem igjen til Norge før i 1945. Rachel og Jacob Feldmann ble i mai 1943 funnet av lokale mennesker. Etterforskning ble iverksatt, men uten å oppnå resultat. Først etter freden kom Haakon og Peder hjem igjen. De ble direkte spurt om de hadde noe med drapene å gjøre. De tilsto med en gang.

Rettsaken ble gjennomført Sarpsborg Lagmannsrett 26. august 1947. Svært mange vitner og lange utspørringer av Haakon og Peder i rettssaken. Lagretten brukte halvannen time på sine drøftelser om kjennelsen. Lagretten svarte nei på spørsmålet om de hadde begått rovdrap – spørsmålet om overlegg bortfalt derved. Retten landet på frifinnelse med nødverge som motiv.

Ettersnakket har til tider vært sterkt. Mange har hatt vanskelig for å forstå rettskjennelsen med frifinnelse. Guttene ble senere dømt for å ha tatt med seg verdisakene, men i forståelsen om at det ikke var rovmord eller jødehat. Bente Erichsen laget en film i 1987 over lesten av en roman som bygget på hendelsen i 1942. Den var slik at alle trøgstinger som så filmen lett kunne kjenne igjen menneskefigurene i filmen som ”den og den” trøgstingen. Dette skapte mye sinne og støy, og mange aktører har etter hvert hengt seg på og ment mye om denne saken. Jødemiljøet vil ha det til at det både var jødehat og rovdrap. Historiker Ola Jonassen, som også holder foredrag om Feldmannsaken, mener at  dette var drap som måtte få strengere straff. Og for at noen skal straffes, må det være en grunn, og han lander på at betegnelsen rovdrap beskriver hendelsen mest korrekt. Harder Sandvik har et annet ståsted og mener at det sett inn i den vanskelige situasjon losene var i, med stor fare for at organisasjonen skulle bli avslørt, var dette drapet nødverge. Rovdrap begått i vinnings hensikt, klarer ikke Sandvik å se. Sterke indisier på det er for eksempel at guttene ikke tok de to verdifulle ringene Rachel hadde på sine fingre, en gullring og en svært dyr diamantring.

Ola Jonassen holdt foredrag om samme tema i Hjemmefrontmuseet i mars og var også nå til stede. Han hadde kommentarer til Sandviks foredrag. De to karene er enige om en ting, at de er uenige om konklusjonen, enten rovdrap eller nødverge.

Uavhengig av synspunktene var det et svært interessant foredrag og temamøte på Hjemmefrontmuseet denne kvelden, og de to foredragsholderne kunne avslutte kvelden på en positiv måte uavhengig av oppfatning for et fullsatt lokale.

 

Fullsatt sal.

Harder Sandvik og Ola Jonassen i diskusjon etter møtet

 

 

 

                            Temamøte

 Nei, vi ga oss IKKE

 

Harder Sandvik

Tid: Tirsdag 24. april kl. 18.30

Det er skrevet mye om krigen i Trøgstad i andre verdenskrig. Trøgstad Historielag følte at noe manglet, og da ble han bedt om å forske mer på dette. Resultatet medførte boka

”Nei, vi ga oss ikke”.

Han vil ta for seg bakgrunnen for boka og ikke minst tre forhold under krigen:

JØDENES VONDE SKJEBNE,

FLYKNINGETRAFIKKEN OG
FELDMANNSAKEN
 (herunder også kort litt om CARL FREDRIKSENS TRANSPORT)

Dette blir interessant med utgangspunkt i hva Ola Jonassen fortalte som historiker og en annen innfallsvinkel.

Det bør bli et spennende foredrag.

Vi avslutter kvelden på vanlig måte

Arrangementskomiteen sørger for både noe å bite i og inntektsgivende aktivitet.

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

Styret og arrangementskomiteen

 

TEMAMØTE

 

           Feldmannsaken 1942-1947

Seierherrens justis

 

Historiker Ola Jonassen

Tid: Tirsdag 20. mars kl. 18.30

 

«Feldmannsaken er utvilsomt en av de mest omdiskuterte rettssaker i den nære etterkrigstid. Slik må det også være når den omhandler to grenselosers drap på et jødisk ektepar ved et tjern i Trøgstad høsten 1942. Våren 1943 ble ekteparet Rakel og Jacob Feldmann fra Oslo funnet drept i Skrikerudtjern. Etter en lang og møysommelig etterforskning ble drapene oppklart; to flyktningloser fra Trøgstad tilsto at de hadde begått drapene og dessuten stjålet ekteparets penger og verdisaker høsten 1942. Høsten 1947 ble grenselosene frikjent for drapene i Eidsivating lagmannsrett i Sarpsborg», heter det om historien foredraget baseres på.

Vi avslutter kvelden på vanlig måte

Arrangementskomiteen sørger for både noe å bite i og inntektsgivende aktivitet

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE

Styret og arrangementskomiteen

 

 

 

 

En reise gjennom fjella.

 

Det var ”stinn brakke” da Hjemmefrontmuseet hadde besøk av forfatter og friluftsmann Svein Syversen.
Han var akkurat ferdig med sin tredje bok om fjella, og på en klar og elegant måte loset han forsamlingen gjennom fjellas naturperler og krigshistorie.
Han startet med få fortelle hvorfor fjella er Fjella, og han viste oss bilder og fortalte historier om naturen, skogsdrift og jakt som nok overrasket de fleste av tilhørerne.
Tømmeret var viktig, og det ble drevet fløting i vassdraget, men han savnet at de gamle tømmerrennene ikke tatt vare på. Bedriften DeNoFa i Fredrikstad drev også vedhogst fra ei hytte de hadde, og på det meste kunne det være 30 personer i aktivitet, og de hadde også med egen kokk.
Jakt var en del av forvaltningen, og han kunne fortelle at Fridtjof Nansen var gjest hos grunneier Anker to til tre ganger i året for å være med på jakt. Under jakta overnattet de ofte i skogen, og plassen fikk da navnet Hotell Nansen.
Når det dreide seg om steder og hendelser i Fjella under krigen, var han innom hyttene i Trømborgfjella, og hytta hvor senderen Olga befant seg. Den ble betjent av tre karer fra Mysen. Det var også flere slippsteder i fjella, og en av konteinerne som ble hentet ut, står nå i på Hjemmefrontmuseet. Milorg , eller ”gutta på skauen”  og grenselosene var aktive i områdene fra Rømskog til Halden, og det oppsto mange farlige situasjoner.
To av oppholdsstedene var hytter som ble kalt Hamar og Horten. Disse var neste umulig å oppdage hvis man ikke var kjent i området.
I et tilfelle skulle en gjeng flykte over til Sverige, men ble overrasket av tyske soldater i en annen hytte i området ved Halden. De ble skutt etter, men de klarte å komme seg unna, og det var nok først og fremst fordi de skjøt og drepe en hund tyskerne hadde.
På Damholtet ved Øymarksjøen var det også en dramatisk hendelse, og her ble en mann skutt og drept under en skuddveksling.
Syversen avsluttet sin historie om en stygg historie fra Halden. Aslaug Ødegård som den gang var 9 år var på vei hjem fra skolen da hun ble tatt igjen av en mindre gruppe tyskere. Tyskerne spurte om veien hjem til hennes far, Harald Ødegård. Han ble tatt og ført til Halden. Lederne av gruppa som tok faren var gestapisten Friedrich Heinrichs, også kalt djevelen i Halden. I Halden ble Ødegård torturert før han ble sendt til Grini.
Ødegård overlevde krigen, men det var nok tilfeldigheter at han ikke ble drept.
Det ble en minnerik kveld for de ca 70 deltagerne, og det viste nok også interessen for å kjøpe bøkene Syversen hadde med seg.

 

 

TEMAMØTE

Tid: Tirsdag 21. november kl. 18.30 

”FJELLA”

Bilderesultat for svein syversen forfatter 

Forfatter og friluftsmann Svein Syversen

Det er neppe noen som kjenner fjella bedre enn Svein Syversen. I sine bøker har han skrevet om naturen og perlene, men han har også fått med seg mange av hendelsen som skjedde under andre verdenskrig og de stedene hvor mennesker satte seg selv i fare for å gjøre nødvendig motstand og hjelpe andre.

Han har beskrevet flyslipp på aktuelle steder, ”gutta på skauen” og mange av deres opplevelser. Grenselosenes innsats er også en viktig del av hendelsene i fjella.

Områdene strekker seg fra Rømskog i nord till Kornsjø i sør, og det blir en spennende kveld når har kommer til Hjemmefrontmuseet for å formidle kunnskapen.

Han har nå skrevet klar den tredje boka, og denne blir det muligheter for å få kjøpt.

Vi avslutter kvelden på vanlig måte

Arrangementskomiteen sørger for både noe å bite i og inntektsgivende aktivitet.

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE. 

Styret og arrangementskomiteen

Hjemmefrontmuseet arrangerte temamøte tirsdag og hadde besøk av historiker Håkon Stang.

Temaet var

Fra min fredelige ‘krigerfar’ til en arv for framtidas slekter.

Stang overtok Kornsjø Jernbanestasjon for noen år siden, og målet er å bygge opp et besøkssenter. Et tema blir ‘makt og råskap’.

For hjemmefrontmuseet var utgangspunktet hva Stang etter hvert hadde fått vite om sin fars opplevelser under andre verdenskrig, fordi faren som mange andre ikke fortalte om det selv. Håkon Stang opplevde faren som merkelig blid når han beskrev fortida, men tror det var et forsvar mot det vonde han opplevde.

Faren vokste opp på en gård med foreldre som var døvstumme med en søskenflokk på fem. Begge søstrene døde som små, og fattigdom var en del av oppveksten. Han måtte til sjøs som 14-åring. Når han senere ble sjømilitær, var det fordi dette var en gratis utdannelse, der inngikk også en sivil opplæring som lappeskomaker i fall det ikke ble jobb som offiser. Men så kom krigen – så brått og kaotisk at han som eneste sjømilitære tok del i kampene ved Fossum bru.

Etter internering i Sverige var han med på illegalt arbeid i Oslo, blant annet med transport av flyktninger til Sverige. En natt han skulle stjele et arkiv, kom nattevakten – som han stakk i magen med en dirk. Nå måtte han flykte. Den dramatiske flukten over et islagt grensevann fikk kveldens foredragsholder først høre om 20 år etter hans død, på Blomsholm gård ved Strømstad: Tyske hunder var i hælene på ham, men svenske venner av ham satt klar. De hadde jaktrett helt innpå grensa, og skjøt lavt over skikkelsen som kom springende i mørket – så hundene stoppet. Svenskene hadde med en nyskutt hare i fall det ble spørsmål om skuddene. Derpå ble han skjult i en høyvogn. På Blomsholm fikk han låne en svensk uniform av fetteren sin, og kom seg til Stockholm og så over til England. Der mønstret han på for konvoifart til Russland, og i Murmansk ga han et brød til en unggutt – bare for å måtte se ham ble banket opp av KGB.

Under invasjonen i Frankrike var han nestkommanderende på krigsskipet Blenheim for å gi dekningsild til soldatene som strømmet i land.

Håkon Stang rundet av med informasjon om en annen krig – mot Rakkestad! Som han sa: Om hundre år er ikke allting glemt. For ifølge en lite kjent kilde brannskattet kong Sverre bygda vår. Og dét er hele 800 år siden.

Til senteret på Kornsjø har Håkon Stang fått låne noen gjenstander av Hjemmefrontmuseet i Rakkestad.

 

 

 

 

TEMAMØTE: Kornsjø og krigsaktiviteter.

Håkon Stang

Tid: Tirsdag 24. oktober kl. 18.30

Fra min fredelige ‘krigerfar’ til en arv for framtidas slekter

Håkon Stang er en person med mangslungen bakgrunn, og i disse dager er han i ferd med å bygge et nytt museum på Kornsjø.
Her har han bl.a fått låne grinistolpene fra Hjemmefrontmuseet.
Han kommer til å ta for seg en historie han tilfeldigvis fikk høre om hvordan hans far fikk berget seg over til Sverige, noe som var både dramatisk og fargerikt.
Han er også innom både konvoifart på Murmansk og D-dagen i Normandie og erfaringene til norsk-jødiske Auschwitz-overlevende
Vi avslutter kvelden på vanlig måte
Arrangementskomiteen sørger for både noe å bite i og inntektsgivende aktivitet.

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

Styret og arrangementskomiteen

Det var fullt hus da Hjemmefrontmuseet invitert til temamøte hvor temaet var dødsskogen på Trandum
Birger Dalen fra Ullensaker Historielag skulle fortelle oss om dødsskogen og hva som skjedde da krigen var slutt.
Deltagerne på møtet var selvfølgelig godt orientert om selve henrettelsene og hva og hvorfor dette skjedde, så dette var ikke noe tema.
 Undersøkelsen etter eventuelle graver i området startet 16.6.1945. Det ble funnet 147 lik første uka. 2.7. var det funnet 183, De siste 11 lå i grav 18 på Flatnermoen, vel 2 km nord-nordvest for panserskytebanen på Trandum
Det var et nitidig og grusomt arbeide som måtte gjøres for å finne ut hvor mange og hvem som var henrettet, og i den forbindelse nevnte han også hvem som var direkte ansvarlig for gjennomføringen av henrettelsene. Det var selvfølgelig da de mange unnskyldningene og ansvarsfraskrivelsen dukket opp, spesielt fra de to ansvarlige tyske offiserene.
De forskjellige gravene merket med nummer etter hvert som de ble funnet.  Etter det ble levningene gravd opp og identifiseringen kunne begynne.
Det var naturlig at norske nazister fikk den mildt sagt ubehagelige jobben med å grave, og det gjaldt både kvinner og menn.
Totalt ble det gravd opp 194 kropper, og disse ble da sendt til Rikshospitalet for identifikasjon. Det var flest nordmenn blant de henrettede, men også russere og 6 engelskmenn.
Det var en umåtelig belastning for de som måtte være med som vakter under oppgravingen, og man kan tenke seg den stanken som oppstår når flere kropper blir gravd opp etter mange år. Det samme gjaldt selvfølgelig også leger og tannleger som skulle prøve å identifisere de forskjellige kroppene, men etter mange og lange undersøkelser klarte man å identifisere 193 personer. Den siste som ble identifisert noe senere var russer.
Det er i ettertid reist et minnesmerke ved Trandumskogen hvor navnene på de 193 henrettede står.
Det var et spesielt møte på Hjemmefrontmuseet denne kvelden, og dette var informasjon som gjorde sterkt inntrykk på deltagerne.
Birger Dalen fra Ullensaker fikk museets krus som en takk

 

21. November
Aktivitetene i Fjella.
Svein Syversen er kjent både som orienteringsløper ogh ikke minst forfatter av bøkene om fjella i Rakkestad og Halden.
Han kommer og forteller mer om aktivitetene Milorg hadde i området.

 

Under følger en oversikt over de temamøtene som har vært

TEMAMØTE: Erfaringer fra Afghanistan   

 

 

Tid: Tirsdag 25. april kl. 18.30

 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

Kaptein Ole Kristian Strømnes

 

Han kommer for å fortelle om sine opplevelser.

 

Kaptein Ole Kristian Strømnes er leder i Fredrikstad Forsvarsforening og dermed lokalt knyttet til Østfold.

 

Han har tjenestegjort som offiser i Afghanistan, og i disse tider er det mer enn noen sinne viktig å få informasjon om hva som skjer og hvilke utfordringer norske soldater utsettes for.

 

Han vil fortelle om sine erfaringer som offiser i forhold til det militære, men også når det gjelder forholdene til lokalbefolkningen.

 

Han vil vise oss informasjon via bilder, men han har også med seg gjenstander som benyttes i Afghanistan.

 

 

Vi avslutter kvelden på vanlig måte

Arrangementskomiteen sørger for både noe å bite i og inntektsgivende aktivitet.

 

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Styret og arrangementskomiteen

   
   
 
   

 

 

            Telefoner: Mobil: 99 22 36 30 Adresse: Skogveien 26, 1890 Rakkestad

E-post: post@hjemmefrontmuseetrakkestad.no.

www.hjemmefrontmuseetrakkestad.no

 

                                                                    TEMAMØTE: Militærhistoriske kjøretøy

 

                                                                            Tid: Tirsdag 21. mars   kl. 18.30

                                                                         Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

 

Foreningens medlemmer restaurerer og holder ved like gamle militære kjøretøy, blant medlemmene finnes det alle kategorier kjøretøy fra sykler til stridsvogner og alle tidsperioder fra 1930 tallet til 1980 tallet er representert i materiellet som medlemmene har. Hovedvekten er på amerikanske kjøretøy, men det finnes også britiske, canadiske, franske, russiske, svenske, tsjekkiske, tyske og andre land representert i kjøretøyparken. Alle kjøretøyene er selvfølgelig ikke restaurert, men det er til enhver tid stor aktivitet i restaureringsarbeidet rundt om i landet. Medlemmene er også aktive i å finne nye ”objekter”, fra ”skogsvrak” til ferdige biler, noen biler er også hentet inn fra utlandet.

 

Vi avslutter kvelden på vanlig måte

Arrangementskomiteen sørger for både noe å bite i og inntektsgivende aktivitet.

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Styret og arrangementskomiteen

   
   
 
   

 

           TEMAMØTE: Fredriksten Festning gjennom 300 år.

 

Tid: Tirsdag 15. november kl. 18.30

 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

Oberst/kommandant Dag Strømsæther er kommandant på Fredriksten Festning.

 

oberst1

 

Dag Strømsæther tok eksamen fra Krigsskolen (løytnant) i 1973 og tjenestegjorde deretter ved en rekke avdelinger i Nord- og Sør-Norge før han ble oberst og sjef for Østfold regiment og kommandant i Fredrikstad fra 1/6 1997 til nedleggelsen av kommandantskapet 31/12 2002. Han har etter dette vært ved Nasjonale Festningsverk og ledet forvaltning og omstilling av festningsverkene i Østfold. Siden 2008 har han vært kommandant på Fredriksten festning.

 

De fleste av oss har sikkert vært på festningen, men det er sannsynlig at de færreste av oss kjenner hele historien. Derfor er det hyggelig å kunne invitere til en kveld hvor vi får en historisk vandring gjennom festningens historie i 300 år.

 

Vi er sikre på at dette blir en interessant og lærerik historievandring.

 

Vi avslutter kvelden på vanlig måte

Arrangementskomiteen sørger for både noe å bite i og inntektsgivende aktivitet.

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Styret og arrangementskomiteen

   
   
 
   

 

 

TEMAMØTE

      Tid: Tirsdag den 25. oktober kl. 18.30

      Sted : Hjemmefrontmuseet Rakkestad

MOTORSYKKELORDONANS FINN BOGER FRA SPYDEBERG

DYSTRE OG GLADE MINNER

  Mot slutten av 1943 skulle Finn Boger ut i Arbeidstjenesten, trolig i februar 1944. Hans far lyttet ulovlig på radio og det besluttet nå var flukt til Sverige løsningen . Lørdag den 31. januar startet en strabasiøs tur til Sverige og mandagen etter var de framme i Tøcksfors. På Målsåker slott startet opplæringen som politisoldat. Etter en lengre opplæringsperiode på Målsåker ble de flyttet tilforskjellige leire for videre opplæring. Turen gikk etterhvert nordover i Sverige, og sluttmålet var flyplassen på Høybuktmoen i Finnmark. Der fikk de vite at vi skulle til et sted som heter Sandnes ca. 10 km fra flyplassen. Da var det fram med pulkene, lesse på telt og utrustning, spenne til doningen etter motorsykkelen og sette oss i bevegelse.

  Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

        S(ervering) U(tlodning) S(osisalt samvær)

                 VELKOMMEN TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

Styret og arrangementskomiteen

 

f

Temamøte: Fossumstrøkets festning

Bilderesultat for fossumstrøkets festning 

Per Hernæs fra Mysen holder foredrag.

 

Tid: Tirsdag den 27. september kl. 18.30

 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

Fossumstrøkets festning ble etablert tidlig på 1900-tallet, med bakgrunn i et ønske om å etablere en forsvarslinje mot svenskegrensen, etter at bla. Ørje-fortene,som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble demolert i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.

Festningen besto av fortene Høytorp fort, som var avsnittskommando og Trøgstad fort, samt brogalleriene ved Fossum bro og Langenes jernbanebro. Befestningen ble avlevert til 1. distriktskommando som ferdig, 7. november 1918.

Selv om festningsverkene hovedsakelig var tiltenkt et forsvar mot angrep fra øst, deltok festningen i kamper mot tyskerne under invasjonen den 9. april, 1940. Grunnet liten beholdning av stridsammunisjon samt at festningen var kraftig underbemannet, ble man etter ganske kort tid nødt til å kapitulere.

Fossumstrøket festning eksisterte også i en årrekke etter andre verdenskrig, men ble endelig nedlagt som forsvarsverk i 1959. Det var likevel militær aktivitet i området helt frem til 90-tallet, bl.a NIKE-batteriet ved Trøgstad batteri, og Transportregimentet som hadde tilhold ved Høytorp fort, i perioden 1956 til 1994.

 

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

 

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Styret og arrangementskomiteen

   
   
 
   

 

 

Temamøte: Kritisk til rettsoppgjøret – NS-barna måtte lide.

 

Tid: Tirsdag den 19. april kl. 18.30

 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

                                                                                                                             Forfatter Svein Woje

Svein Woje født 20. mai 1942 er norsk teolog, norsklektor og skjønnlitterær forfatter.

Forfatteren Svein Woje synes Norge har liten grunn til å være stolt over rettsoppgjøret etter krigen. Han er kritisk til rettsoppgjøret og mener for mange ble dømt. 10 prosent burde holdt mener han mens de andre burde fått en annen reaksjon. Å dømme passive NS-medlemmer traff langt over mål og viser til at ingen andre europeiske land endte opp med så mange landsforrædere som Norge.

Han skriver om dette i sin bok ”Bildene som skulle brennes”.  Det er demoniseringen av NS-barna han ønsker å ta et oppgjør med i boka.

Woje forklarer at boka handler om forsoning, og hovedpersonene er henholdsvis sønnen til en kommunist og datteren til en frontkjemper.

 Han tar også et oppgjør med biskop Berggrav. Under okkupasjonen ba biskopen norske soldater om å overgi seg og insisterte på samarbeid med okkupasjonsmakten.

 

Her er det all grunn til å komme og høre interessante utspill i forskjellige retninger.

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Styret og arrangementskomiteen

   
   
 
   

 

Temamøte: «Anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner» 

Tid: Tirsdag den 15. mars kl 18.30 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

               Veteraninspektør/brigader Tom Guttormsen

GUTTORMSEN 

 

I Afghanistan var Guttormsen nestkommanderende i Plans & Policy i ISAF-styrkens hovedkvarter i Kabul. Med seg derfra har en fransk medalje: Médaille commémoratoive francaise.
– Ikke mange nordmenn har denne medaljen. Forklar?
– Det er ikke så mystisk. Min sjef i Kabul var fransk. Den franske medaljen er en anerkjennelse for at jeg gjorde en god jobb, også for ham personlig, sier Guttormsen.
I Libanon, som ung sersjant, bare 20 år gammel, fikk han stort ansvar som lagfører/ vaktlag i stabskompaniet i Norbatt i Ebel-es-Saqi.  De utfordringene han fikk, ga mersmak på en jobb i det militære. Et godt inntrykk av Forsvaret som arbeidsplass hadde festet seg.

Veteranarbeidet handler om nasjonal selvrespekt, det handler om å anerkjenne innsats for fedrelandet, om å anerkjenne alle de som gjør en stor innsats for å ivareta Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og forpliktelser! Den politiske intensjon er tydelig, nå er det opp til etatene å levere!

– Å være veteran er først og fremst en beskrivelse av kompetanse. Det er en hedersbetegnelse, og det er slettes ingen diagnose. Alle arbeidsgivere bør være oppmerksomme på dette, ikke bare her i Forsvaret, sier Guttormsen.

 

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

 

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Styret og arrangementskomiteen

 

 

           TEMAMØTE: Sjøforsvaret gjennom 200 år.

Tid: Tirsdag 1. desember kl. 18.30

 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

             Kommandørkaptein Hans Petter Oset er sjef på marinemuseet i Horten

Forsvarets museer, sammen med Forsvarets musikk og Forsvarets kommandanter på de nasjonale festningsverkene, ble fra 2008 organisert sammen i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). Marinemuseets hovedoppgave, både før og etter disse omorganiseringene, er å bevare, dokumentere og formidle Sjøforsvarets historie og Sjøforsvarets materielle kulturarv. Med sin tilknytning til Forsvaret er Marinemuseet å anse som et etatsmuseum. Marinemuseet har da også hele tiden bevart et tett og godt forhold til Sjøforsvaret, som er meget opptatt av sin historie og sine tradisjoner.

Kommandørkaptein Hans Petter Oset har de beste forutsetning for å gi oss et interessant innblikk i historien om det norske sjøforsvaret fra 1814 og 200 år fram i tid.

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Styret og arrangementskomiteen

 

 

 

 

   
   
 
   
Telefoner: Mobil: 99 22 36 30  E-post: hjerakke@online.no. Adresse: Skogveien 26, 1890 Rakkestad

www.hjemmefrontmuseetrakkestad.no

 

TEMAMØTE: Mørket er min venn – grenselosene på nært hold

 

Tid: Onsdag 21. oktober kl. 18.30

 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

Grenselosene på nært hold

Jan Erik Thoresen

 

Da tyske tropper okkuperte Norge, ble det raskt nødvendig å evakuere folk
til Sverige. Etter hvert ble det også smuglet våpen, medisiner, mat, penger og viktige meldinger over grensa.

En av de mest aktive grenselosene og kurerene var Ragnvald Thoresen, bokser og lastebileier fra Kampen i Oslo. Med Gestapo i hælene gjorde han en stor innsats fra april 1940 til krigens siste dager. Gestapo plantet provokatører blant flyktningene for å avdekke smuglerruter og personer som var involvert. De som ble tatt, ble ofte torturert og skutt.

Basert på Ragnvald Thoresens detaljerte dagbok, samtaler og artikler har sønnen Jan Erik skrevet denne intense skildringen, som lar leseren komme de legendariske grenselosene tett inn på livet.

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

 

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Hilsen

Styret og arrangementskomiteen

 

 

 

 

TEMAMØTE: Leif Tronstad jr. orienter om Leif Tronstad sen.

 

Tid: Tirsdag 22. september kl. 18.30

 

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

Foredragsholder er sivilingeniør LEIF TRONSTAD JR. som vil fortelle om sin far: «MAJOR, PROFESSOR LEIF TRONSTAD. Mennesket bak beslutningene.»

LEIF TRONSTAD SEN. ble utnevnt til professor i teknisk uorganisk kjemi ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim i 1936, bare 33-år gammel. I 1940 var han allerede kjent som en profilert, ung vitenskapsmann, også internasjonalt. Blant kjemi-studentene ved NTH var han en inspirerende og avholdt professor.

Allerede høsten 1940 var prof. Tronstad meget aktiv i motstandsarbeidet og oppbyggingen av Milorg i Trondheim. September 1941 pågrep Gestapo flere sentrale personer i motstandsbevegelsen i Trondheim, og Tronstad flyktet via Oslo og Sverige til England.

I London arbeidet Tronstad i Forsvarets Overkommando (FO-IV). Der ble han i kraft av sin vitenskapelige bakgrunn og inngående kjennskap til norsk industri et meget viktig bindeledd mellom norske og britiske myndigheter, både på det militære og sivile område. Tronstad var generalinspektør for Kompani Linge i Scotland og Shetlandsbasen. Han planla og ledet en rekke sabotasjeaksjoner mot krigsviktige, tyske mål i Norge. Mest kjent er den vellykkede sabotasjeaksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork, Rjukan i februar 1943.

Oktober 1944 kom Tronstad tilbake til Norge sammen med flere av tungtvannssabotørene og opprettet sitt hovedkvarter på Hardangervidda. Herfra ledet han Operasjon Sunshine, nå med majors grad, som skulle beskytte industri- og kraftanleggene i øvre Telemark og Numedal mot tyske ødeleggelser i krigens sluttfase. Operasjon Sunshine løste sin oppgave, men Tronstad ble selv drept i kamp med en nazi-lensmann i en seterbu i Rauland, Telemark.

I foredraget til Leif Tronstad jr. kommer vi tett på PATRIOTEN og PERSONEN LEIF TRONSTAD SEN. og hans liv i utlendigheten under okkupasjonen.

 

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

 

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

Hilsen

Styret og arrangementskomiteen

   
   
 
   

 

TEMAMØTET DEN 19. MAI

Den 19. mai hadde museet besøk av den tidligere Milorg.mannen Hans Karlsøen fra Sarpsborg.  Sterkt å møte en mann som tok turen fra Oslo hvor han nå bor, for å fortelle om sine opplevelser. Dessverre ble innledningen ødelagt p.g.a et dårlig høyttaleranlegg, men det løste seg etter hvert. Karlsøen fortale at hans arbeide startet egentlig som følge av en lærer som markerte sitt Nazi-syn i klasserommet, og det førte Karlsøen inn på en aktivitet som skulle hjelpe mange flyktninger. Ansettelsen i Transportsentralen i Sarpsborg gjorde at han kunne formidle biler til Milorg og kurerer som igjen gjorde dem i stand til å utføre sine oppdrag.

I tillegg til Karlsøen var også en annen Milorg.mann – Willy Haggren- til stede. Han bidro med sine historier mens vi ventet på et bedre høyttaleranlegg.

Han var også engasjert i kurertjenesten, og opplevde noen dramatiske hendelser som følge av dette.

Svein Syversen – forfatter av bøkene om fjella i Østfold – fungerte på eget initiativ som en intervjuer av de to personene, og hans kunnskap, både om de to og deres skjulesteder i fjella, nemlig «Hamar» og «Horten»,  gjorde sitt til at det ble en meget fin kveld.

En av de tilstedeværende fikk også et bidrag til sin historieskriving om temaet, nemlig en person i Sarpsborg som var sentral i arbeidet Milorg. gjorde.

En takk til Hans Karlsøen, Willy Haggren og Svein Syversen for et flott bidrag.

 

 

TEMAMØTE: Tirsdag 19. mai kl. 18.30

Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

”GUTTA PÅ SKAUEN”

Hans Karlsøen var en av gutta på skauen.

Hans Juul Karlsøen har de siste 3 årene skrevet ned sin krigshistorie for å bevare historien for barn og barnebarn. Hans er fra Sarpsborg og var en av gutta på skauen, og han håper de som vokser opp i dag får høre om krigen.

Han har historien skrevet ned i et manuskript på nesten 40 siden. Han husker godt – krigsutbruddet og hverdagen gjennom krigen.

Hans var 18 år da krigen brøt ut, og han fort med i det illegale arbeidet. Han hjalp bl.a. flyktninger til Sverige.

Han var med i Milorg, nærmere bestemt i et av de mange q-lagene som lå i dekning i skogene. I sarpsborgdistriktet var det mange slike lag, og et av dem holdt til i ei hytte – ”Horten”- på Stikkaåsen og et i området Skjeberg/Rokke som var kalt ”Hamar”, også kalt Ørneredet.

Den siste var så godt skjult at tyskerne aldri fant den.

Han har en spennende historie å fortelle, og han husker godt.

Du får en unik mulighet til å høre en lokal mann fortelle sin historie fra krigen, noe som til slutt  resulterte en dramatisk flukt til Sverige i 1945.

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

 

 

 
 
Telefon: 99 22 36 30  E-post: hjerakke@online.no. Adresse: Skogveien 26, 1890 Rakkestadwww.hjemmefrontmuseetrakkestad.no

TEMAMØTE: Prosessen rundt valget av ny tjenestepistol til forsvaret i 1914

 

                            Tid: Torsdag 23. april kl. 18.30

 

                       Sted: Hjemmefrontmuseet Rakkestad

 

                           Foredragsholder er Jan Brynhildsen

 

Brynhildsen er våpensamler og mangeårig medlem av Norsk Våpenhistoriske Selskap (NVS)

I dagens foredrag vil Brynhildsen ta for seg den spennende og interessante prosessen som utspant seg fra ca. 1900 til 1914 da forsvaret skulle velge ny tjenestepistol. I konkurransen med mange store, veletablerte våpenprodusenter, tok 6 norske sivile konstruktører/inventorer opp kampen om denne kontrakten.

Hovedfokus i foredraget vil rette seg mot de norske konstruktørene og deres forskjellige prøvevåpen. De kjempet en utrolig kamp med sine helt nye prøvepistoler i kamp med allerede utprøvede våpen som var i aktiv tjeneste.

Brynhildsen vil ha med seg sin samling av norske forsøksvåpen som er svært sjeldne, og dette er en helt spesiell anledning til å bli kjent med denne delen av vår forsvarshistorie.

Som vanlig: Avslutning gjør den store SUSen !!!

S(ervering)  U(tlodning) S(osisalt samvær)

VELKOMMEN

TA GJERNE MED VENNER ELLER ANDRE INTERESSERTE.

                               Hilsen

              Styret og arrangementskomiteen

   
   
 
   

 

 

 

 

Mats Tangestuen

                

Mats Tangestuen hadde et interessant foredrag på Hjemmefrontmuseet der han ga et innblikk i hvordan Carl Fredriksens Transport

opererte under krigen med transport av jøder og etterlyste over til Sverige. Østfoldveiene  var mye sentrale, og signalene

med varsling og hjelpere under transporten var uhyre viktig.

Organiseringen fra gartneriet i Oslo var utgangspunktet for hele aktiviteten, men denne klarte hele veien å holde en lav profil

slik at de kunne operere fritt ut fra denne.

Til slutt var det nok en av de mange sjåførene som førte til at det hele ble avslørt med dødelig utgang for en av de sentrale personene.

Takk for et interessant foredrag for ca. 40 frammøte tilhørere.