skip to Main Content

Finnmark i krig og oppbygging

 

 

Hjemmefrontmuseet

 

Hugo Kalliainen ga de vel femti frammøtte til temamøtet i Hjemmefrontmuseet et skikkelig innblikk og historier omkring krigen og oppbyggingen i Finnmark etter krigens slutt.

Hugo er født i Kirkenes, men flyttet til Rakkestad i 1979. Han husket godt fra egen barndom og ikke minst historier som familie og innbyggere i området har fortalt.

Hans far var ansatt i kringkastingen i Hammerfest under invasjonen. Tyskerne kom med bombeflyene og bombet både NRK hvor faren var ansatt i tillegg til bl.a. sagbruket. Etter dette dro de videre og bombet Kirkenes.

Nazistene var forberedt på hva som kom, og de hadde sabotert våpnene slik at de tyske flyene ikke skulle bli beskutt. Hvert femte skudd i magasinene på maskingeværene var tatt ut av magasinene.

Lokalbefolkningen var fra tid til annen usikre på om russerne var venn eller fiende, men etter kapitulasjonen var det ingen tvil. Russland planla å ta østfinnmark i krigsbytte, men det fant de ut ikke var mulig fordi Norge ikke var i krig med Russland.

Familien til Kalliainen ble ikke evakuert da tyskerne dro seg tilbake og la Finnmark i aske. Årsaken var nok at de bodde for nære Russlands grense.

De var imidlertid veldig usikre på sin skjebne fordi tyskerne bygde faktisk en hytte hvor de planla å gasse innbyggerne. Så langt kom det aldri, men familiemedlemmer ble også utsatt for bl.a. arrestasjoner. To onkler på farssiden i Varanger ble tatt for å bli evakuert. De ble arrestert, men den ene klarte å rømme. Han ble tatt igjen av en tysk soldat, men han hadde våpen og skjøt den tyske soldaten. Han rømte til fjells før han gikk de 3 – 4 milene hjem.

Han fortalte historien til familien lenge etter krigens slutt. Det ble aldri foretatt noen etterforskning, men han hadde mange tunge stunder på grunn av dette.

Det kom etter hvert mange jøder til Finnmark. Dette skapte en del episoder og historier som gjorde at det oppsto motsetninger. Mange av jødene skiftet til norske navn, og dette innebar at de fikk en grei behandling – til og med en viss status. De ble også til dels godtatt av nazistene, og det var ikke uvanlig av de dro på jakt sammen med nazister. To jøder som ikke hadde skiftet navn ble deportert og sendt til Auschwitz.

Kalliainen kom også inn på forholdene og behandlingen av tyskerbarna. Han mente at de ble behandlet på en annen måte enn sørpå. Det var aldri noen mobbing eller skjellsord verken til dem eller de såkalte tyskerjentene. To søskenbarn var tyskerbarn og de havnet i Tyskland etter kapitulasjonen. Den ene i øst og den andre i vest. Barnet i øst hadde ingen kontakt med sin biologiske far før muren ble revet.

Hugos Kalliainens far ble innkalt i 1944 for å følge etter tyskerne på avstand da de dro sørover. Dette var sammen med russerne. De skulle sjekke at de ikke kom tilbake. Russerne stanset ved Tanaelva, og deretter var det nordmennene oppgave.

Nedbrenningen av Kirkenes resulterte i at bare to eller tre murhus sto igjen.

Han kom avslutningsvis inn på at stedet Byggernes ikke ble brent, og at den tyske kommandanten nektet å gjøre dette. Han ble stilt for krigsrett og dømt til døden, men den ble ikke fullbyrdet fordi krigen sluttet før de rakk å fullbyrde dommen.

Kalliainen kunne nok fortalt flere historier til en fullsatt lokale, men han ga et innblikk i mange av aktivitetene i Kirkenes og Finnmark.

Takk for en informativ kveld

Back To Top