«Nøytraliteten ved svenskegrensa»

På sesongens første temamøtet den 24. september hadde vi besøk av Curtåke Sandberg fra Gubbdagis i Ed.

Han tok utgangspunkt i at Sverige – som han sa- var tysknøytrale, og det var mye som bar preg av dette i form av bistand til Norge, milorg og flyktningtransporten. Det var stinn brakke, og her fikk de frammøtte fortellinger om svensker i grenseområdet som gjorde stor innsats for å bistå med med tiltak.

Det første innblikket var historien om tre nordmenn som gikk av toget i Ed den 12. oktober 1941. Dette var kjakan Sønsteby, Knut Haugland og Roy Bøhn. De hadde selvfølgelig sine dekknavn, og målet var å komme seg videre til England. Så langt kom de ikke i denne omgang,

. 7-9 maj 1943 kom Knut Ek över med Jens Christian Hauge (”Edvardsen”) och Wladimir Hansson från hemmafrontens Sentralledelse. Från Forsvarets Overkommande i London kom Bjarne Öen och Jacob Schive och från Norska Legationen i Stockholm kom Ole Berg och Lars Heyerdahl-Larsen. Mötet var den första verkliga kontakt och meningsutväxling mellan Milorg i Norge och Försvarets Överkommando i London. 3-6 okt möttes Riksadvokat Sven Arntzen och Jens Christian Hauge Milorg Norge med statsråd Terje Vold och rikspolischef Andreas Aunli från London.

Nå begynner imidlertid historiene om personer i Ed og omegn som virkelig bidro. M-gruppen var en del av svenske Forsvarststabens underrättelsesavdeling og var sentral i innhenting av informasjon som han bl.a. fikk fra to mann som var kontrollører på toget mellom Gøteborg og Mon. Informasjonen fikk de tak i i prat med tyske kolleger på togene.

Han hadde mye informasjon om M-gruppens og dens aktivitet, men det mest interessante var nok aktivitetene rundt Ed. Sentrale var bl.a. grensepolisen Arnold Molinder, åkeriägare Oskar Widen og ikke minst Signe Grini og Gustav Pedersen Grini som kom fra Norge i 1936.  Signe fikk forøvrig dekknavnet Sigurd.

Det foregikk også hemmelige møter i Rävmarken Militärkontoret resp. Milorg. Møtene foregikk i et hus som lå avsides til, og ved et tilfelle ble det i en telefonavlytting kjent at det skulle avholdes møte og en oberst Øhlund beordret aksjon mot Molinders hus hvor møtet skulle holdes. Det ble imidlertid forklart og godkjent av oberst Åhlund at Molinder tilhørte den riktige siden og bevoktningen skulle inndras. En event. konfrontasjon ville blitt ubehagelig fordi Bjarne Dietz og Trygve Engh som var på vei til møtet hadde med seg kompromitterende bagasje med bl.a. 400.000 norske kroner.

Rävmarken ble valgt som forlegning for norske motstandsmenn p.g.a pålitelige kontakter, nærhet til skytebane og slipp-plasser.

På høsten 1944 kom 8 skogsarbeidere og leide huset til en Dahlmann. Dette var i realiteten Milorgfolk som kom fra trening i Leksand, og disse sammen med ytterligere fire mann skulle forberede sine oppgaver til invasjon.

Det var mange historier den godeste Sandberg fortalte om flere personer i Ed og Rävmarken, og i motsetning til Landsfiskalen i Tøcksfors var Landsfiskalen i Ed veldig norskvennlig. Forskjellen i antall arrestasjoner og returnering av nordmenn til Norge var en klar indikasjon på dette.

Han kunne også fortelle at bilder av Hitler var vanlig på mange prestegårder i Sverige..

Vi takker for et meget innholdsrikt foredrag om situasjonene og aktivitetene ved grensa.