Stengun MK lll

9 mm Sten Gun MK lll
Foto:FABN

Stengun er en britisk maskinpistol fra andre verdenskrig, kjent for sin enkle utforming, konstruksjon og lave produksjonskostnad.

Den enkleste versjonen av Stengunen, Mark III, tok det bare fire timer å produsere. Navnet STEN er sammensatt av navnet på oppfinnerne, Major Reginald Sheperd og Harold Turpin, samt Enfield Lock (produsenten), hvor Royal Small Arms Factory lå.

Stengunen benytter seg av 9 x 19 mm Luger ammunisjon, som var standard pistolammunisjon i den tyske hæren, slik at man kunne nyttiggjøre seg erobret tysk ammunisjon. Stengunen var et lite skytevåpen og kunne lett transporteres og demonteres, noe som gjorde det til et praktisk våpen for motstandsbevegelsene rundt om i Europa. En del Stenguns ble også sluppet over Norge og var i tjeneste i Milorg.

Stengunen var et nødtiltak. Den britiske hær hadde ved krigsutbruddet 3. september 1939 ingen operasjonelle maskinpistoler. Det var litt av et sjokk da de ved grensekonfrontasjoner på kontinentet traff på tyske styrker med maskinpistoler (mest sannsynlig MP28 og 38), et håndholdt våpen med høyere skuddhastighet enn det britene hadde i sitt arsenal.

Dette førte til panikk høyt oppe i den britiske ledelsen, og ordre ble gitt om å produsere et tilsvarende våpen, i desember 1939. Siden en slik utvikling tok sin tid, ble det bestemt at man skulle bestille et større antall av den amerikanske M1 (Thompson), et vel prøvet våpen, kjent fra mellomkrigstiden som Tommygun. Denne var imidlertid kostbar, og tidkrevende å produsere, samt at forsyningene av disse var truet av de tyske ubåtene i Atlanteren. Etter anskaffelse forble den allikevel i britisk tjeneste under resten av krigen, da det var et solid, kraftig og pålitelig våpen.

Under annen verdenskrig organiserte Bror With i Milorg lokal produksjon av 800 Stenguns. Den norske varianten var tilpasset kravet om at produksjonen skulle skje kamuflert for okkupasjonsmakten. Det er likevel enkelte punkter som avslører en norsk Stengun, opphengsfjøra til avtrekkeren er på venstre kontra høyre side, magasinbrønnen er sveiset på tvers av våpenet oppå toppen, og løpet er kappet rett ved munningen. Magasinene er sveiset i bakkant. Slike Stenguns er sjeldne og relativt verdifulle.

Delene måtte lages på ulike verksteder, slik at produsentene kunne holdes i uvitenhet om hva de faktisk var med på å lage. Derfor ble prosessen så tidkrevende at det først var mot slutten av 1943 at man så resultater. Spesielt var avtrekkeren vanskelig å kamuflere, men det løste seg da Withs svoger lyktes med å bestille et større parti «sperrehaker for automatgrammofoner» hos en intetanende underleverandør.